Laterankirken er for meg ikke bare en av Romas store kirker: det er hjemme. Jeg er født her, dette er mitt bispedømme, og nettopp i Lateranets dåpskapell ble jeg døpt. De enorme statuene på fasaden kan sees helt fra gaten nedenfor huset mitt, og hver gang jeg ser dem gir de den samme følelsen av kraft og storhet.
Dette komplekset, med Scala Santa, dåpskapellet, Triclinium Leoninum, obelisken og Lateranpalasset er en egen verden, et bankende hjerte av historie og spiritualitet. Og det er ikke tilfeldig: basilikaen, grunnlagt av Konstantin i år 313 e.Kr., er Romas katedral, alle kirkers mor og den første store kristne kirken.
En imponerende fasade
Den nåværende fasaden, bygget på 1700-tallet av Alessandro Galilei, er et mesterverk i senbarokk stil. Den er kronet med femten kolossale statuer, blant dem Kristus Frelseren som er over sju meter høy, og dominerer hele plassen. Fasaden gjør det umiddelbart klart hvilken sentral rolle basilikaen har hatt gjennom århundrene.
Et storslått midtskip
Når man går inn, slås man av den enorme midtskipet, flankert av kraftige søyler og monumentale apostelstatuer, skulpturert tidlig på 1700-tallet av noen av tidens fremste kunstnere. Helhetsinntrykket er storslått og samtidig samlet: en sjelden balanse som innbyr både til beundring og stillhet.
Det gotiske baldakinet
Blant skattene inne i basilikaen skiller det gotiske baldakinet av Arnolfo di Cambio (1200-tallet) seg ut, som reiser seg over høyalteret og vokter relikviene av apostlene Peter og Paulus. Et symbol som knytter basilikaens historie til kristendommens røtter.
To perler av tro og kunst
Klosteret, bygget av Cosmati-marmorarbeiderne (1100–1200-tallet), med sine elegante søyler og innlagte mønstre, er et av de mest stemningsfulle stedene i komplekset: et stille rom, nesten utenfor tiden. Pavestolen, rikt utskåret og laget i marmor med mosaikkinnlegg, minner samtidig om basilikaens unike rolle som setet til Romas biskop og kirkens øverste autoritet.
Storhet utenfor turistløypene
Og her ligger paradokset: til tross for sin tusenårige betydning, er San Giovanni in Laterano i dag ofte utenfor de mest besøkte turistløypene. Et uforståelig faktum, med tanke på at pilegrimer fra hele verden i århundrer så dette som målet for reisen sin. Likevel forblir denne basilikaen, med sin historie og skjønnhet, et uunnværlig stopp for enhver kristen og for alle som virkelig elsker kunst og historie.
Det er ikke lett å beskrive Roma. Monumenter, kirker, museer, bydeler – byen bugner av steder å oppdage, så mange at et helt liv knapt ville vært nok. Roma er ikke bare Italias hovedstad og den tidligere hovedstaden i det romerske riket; den er også hjertet av katolisismen og et unikt møtested for kunst, historie og kultur.
Men nettopp fordi det finnes så mye, føler mange seg overveldet så snart de ankommer, og det er lett å løpe fra severdighet til severdighet uten å forstå hva man egentlig ser, bare fordi det ligger «rett i nærheten».
Derfor, hvis det er første gang man besøker byen – og man bare har en helg til rådighet – gjelder det å holde fokus. Denne artikkelen viser veien til det viktigste: stedene man rett og slett må få med seg for å virkelig kjenne smaken av Roma første gang.
Colosseum
Bygget under Vespasian og innviet av sønnen Titus i år 80 e.Kr., er Colosseum selve symbolet på Roma. Det heter egentlig Amfiteatret Flavius, men navnet “Colosseum” kommer fra den kolossale Nero-statuen som en gang sto i nærheten. Her ble det arrangert kamper med gladiatorer, ville dyr og henrettelser. Hvis du har sett filmen Gladiatoren, har du en viss idé om hva som foregikk her inne. Selv om vi i dag bare ser en del av bygget, er det fortsatt en av de mest imponerende antikke strukturene i verden.
Rett utenfor Colosseum ligger antikkens Roma. Forum Romanum var sentrum for det offentlige livet: templer, buer, søyler – et stort teater for makt og beslutninger. Blant ruinene merkes fortsatt sporene etter politikk, rettssaker, handel… og kanskje litt sladder. Litt høyere oppe ligger Palatinerhøyden, stedet der Romulus ifølge legenden grunnla Roma. Her hadde keiserne sine boliger. Inngangsbilletten er den samme som til Colosseum, så det lønner seg å kombinere besøket. Det krever tid og sterke bein, men området regnes som et av de mest fascinerende stedene i verden.
Verdens mest kjente fontene – og den alle vil se. Udødeliggjort i filmen La dolce vita, men i dag nesten alltid full av folk som jakter på det perfekte bildet. Den ble ferdigstilt i 1762 av Nicola Salvi, bygget inn i en bygning, med havguden Okeanos i midten som kjører en vogn trukket av sjøhester. Ifølge tradisjonen fører et myntkast over skulderen til at man vender tilbake til Roma. Og ja – det samles inn flere kilo mynter hver dag. Best å komme tidlig om morgenen, for å oppleve stedet i ro og fred, uten selfiestangenes invasjon. 📍 Google Maps
Pantheon
Et av de best bevarte antikke monumentene i verden. Det ble bygget av Agrippa på 100-tallet f.Kr. og gjenoppført av Hadrian rundt år 120 e.Kr. Opprinnelig var det et tempel viet alle gudene, i dag er det en kirke. Innsiden er enorm, med en perfekt kuppel og et åpent hull i midten (okulus) hvor både lys – og regn – slipper inn. Inne finnes gravene til Rafael og noen av Italias konger. Et sted som virkelig imponerer, uten at man trenger å være kunstekspert for å skjønne hvorfor.
Et av de vakreste piazza i Roma, fullt av liv til alle døgnets tider. På romertiden lå det et stadion her, og torget har fortsatt den samme formen. I dag er det omgitt av barokke bygninger, restauranter, gateselgere og turister. Midt på plassen står Berninis berømte Fontenen med de fire elvene, med statuer som representerer verdens store elver. Bak den ligger kirken Sant’Agnese in Agone, tegnet av Borromini. Dette er et scenografisk og storslått sted i ekte Bernini-stil – perfekt for en pause og for å oppleve barokkens fulle kraft midt i Roma. 📍 Google Maps
Peterskirken
Den viktigste kirken i den katolske verden, med en enorm plass tegnet av Bernini for å omfavne de troende. Inne er alt overveldende: Michelangelos kuppel, Pietà og alteret over apostelen Peters grav. Det er gratis inngang, men for å komme opp i kuppelen må man betale – og svette: over 500 trappetrinn (eller ta heis et stykke). Fra toppen ser man hele Roma. Mellom kunst, tro og historie er Peterskirken ikke bare noe man besøker – det er noe man opplever. Og som blir med videre i hjertet. 📍 Google Maps
Trastevere
Et folkelig og sjarmerende strøk på den andre siden av Tiber. Trange gater, fargerike hus, klesvask som henger ut og små torg fulle av liv. På dagtid er det rolig og pittoresk, på kvelden blir det til en fest: restauranter, barer, livemusikk og masse folk. Det finnes ikke store monumenter her, men stemningen er ekte. Hvis det er litt energi igjen etter en lang dag rundt i byen, ta turen hit. Sett deg ute, bestill noe godt, og se verden passere forbi. 📍 Google Maps
Fire klassikere fra det romerske kjøkken
Pasta allacarbonara Ingen fløte, ingen løgn: den ekte romerske carbonaraen lages med egg, pecorino, guanciale og pepper. En kremet bombe uten triks, og når den er perfekt laget, glemmer man tid og sted. En klassiker som aldri skuffer.
Pasta all`amatriciana Tomatsaus, pecorino og guanciale: enkelt, rustikt og eksplosivt. En pastarett født i fjellene og adoptert av Roma som en av sine egne. Når sausen sitter og pastaen er al dente, er det umulig å ikke bli forelsket.
Coda alla vaccinara En oksehalestuing med selleri, tomatsaus og masse kjærlighet. En fattigmannsrett, men med en kongelig smak – et symbol på det romerske kjøkkenet.
Carciofi alla romana Artisjokker fylt med urter og hvitløk, kokte i olivenolje til de er så myke at de kan spises med skje. Et must på enhver romersk meny, og et bevis på at grønnsaker også kan være ren nytelse.
Hvis det blir litt tid til overs, legg vekk kartet. Gå uten hastverk, uten noe bestemt mål. Roma kan også oppleves på denne måten – i smugene, på de skjulte plassene, i ettermiddagslyset som overrasker. Sett deg på en kafé, bestill en espresso og nyt la dolce vita. Gå inn i en kirke, lytt til stillheten. Spis godt, pust dypt. For Roma er ikke bare noe man ser – det er noe man føler, smaker på, og lever. Og resten av byen? Den får vente til neste gang. For hvis du har kastet en mynt i Trevifontenen, kan du være trygg: en vakker dag kommer du tilbake til Roma.
Kunst, visjoner og tusen års historie i hjertet av Lazio.
Midt i de rolige åsene i Lazio, omgitt av det grønne landskapet i Sabina, ligger Benediktinerklosteret Farfa – et sted hvor tiden virker å stå stille, og hvor historien og det hellige går hånd i hånd.
Det første klosteret ble grunnlagt allerede i år 560 av helgenen Laurentius fra Syria som kom til Italia sammen med søsteren sin, Susanna. Etter å ha blitt ødelagt, ble klosteret gjenreist nesten hundre år senere av helgenen Thomas fra Morienne, en munk som hadde levd i Palestina. Ifølge legenden fikk han en visjon av Jomfru Maria, som ba ham vende tilbake til Italia og bygge en basilika tilegnet henne – og det var nettopp her i Farfa han kom.
Klosteranlegget vi ser i dag har gjennomgått mange endringer siden år 680, men det bærer fortsatt tydelige spor fra karolingisk tid. Det sies blant annet at selv Karl den store var innom Farfa på vei til Roma, bare noen måneder før han ble kronet til keiser i Peterskirken julaften år 800.
Her kan man blant annet beundre et vakkert mosaikkgulv fra 800-tallet, fremdeles synlig i koret, og et imponerende dommedagsmotiv malt på bakveggen av basilikaen i 1561.
Farfa er en reise i tid, gjennom åndelighet, makt og kunst – et ukjent sted for mange, men fullt av historier som setter spor.
Visste du at det kjente eventyret om Skjønnheten og udyret har sine røtter i Italia? Det stemmer – og ikke hvor som helst, men i et lite hjørne av landet fullt av historie, natur og legender. Vi er i provinsen Viterbo, i hjertet av Tuscia, ved bredden av Bolsena-sjøen – den største vulkanske innsjøen i Europa. Her, med utsikt over vannet og bygget på et lite nes, ligger Capodimonte, kanskje en av de mest romantiske landsbyene i hele regionen.
«Udyret» fantes på ordentlig. Han ble født som Pedro González på Tenerife i 1537, og ble som barn sendt til det franske hoffet som en slags kuriositet. Han led av hypertrikose – en sjelden tilstand som fører til overdreven hårvekst over hele kroppen – men ble ikke behandlet som et dyr. Tvert imot: under beskyttelse av dronning Caterina de Medici fikk han en utdanning som en ekte adelsmann.
Etter hvert giftet han seg med en ung kvinne valgt av dronningen selv, visstnok som et sosialt eksperiment. Det som begynte med skepsis, ble til et sterkt og varig ekteskap. De fikk seks barn – hvorav flere arvet farens tilstand – og ble et slags levende eventyr som vakte oppsikt i hele Europa.
Da hoffet i Frankrike falt, flyttet familien til Italia – og det var nettopp i Capodimonte, ved Lago di Bolsena i at Pedro levde sine siste år og legenden om Skjønnheten og udyret begynte.
Hvem skulle vel trodd at et så kjent eventyr – som vi ofte forbinder med en tegnefilm og en romantisk sang – faktisk har noen av sine røtter i Italia? Nå vet du det. Så neste gang du besøker vakre Lago di Bolsena og de idylliske småbyene rundt, kan du huske på det også. Ikke bare er det vakkert – det skjuler en liten bit eventyrhistorie.
Det er mye å se i Roma, men noen ganger kan en enkel spasertur føre deg rett til en skjult perle. Basilica dei Santi Quattro Coronati er et perfekt eksempel: et stillferdig og suggestivt kloster som ligger i området Celio, mellom Colosseum og San Giovanni in Laterano.
Kirken ble opprinnelig grunnlagt rundt år 400 e.Kr., men ble gjenoppbygd etter en brann i 1084. I dag er komplekset administrert og bevart av augustiner-nonner, og det er et av de mest stemningsfulle stedene i hele byen.
En kunstnerisk skatt: freskene i San Silvestro-oratoriet og Aula Gotica
Klosteret inneholder flere unike kunstverk, men spesielt imponerende er freskene i San Silvestro-oratoriet og den såkalte Aula Gotica. Her finner du middelalderkunst som forteller mer enn bare religiøse historier – noen av dem er rene propagandaverk.
Den første «fake news» i historien?
Freskene i San Silvestro-oratoriet ble malt i 1248, under den harde konflikten mellom pavedømmet og Det tysk-romerske rike. Pave Innocens IV bestilte verket med ett klart mål: å vise at paven stod over keiseren i autoritet og makt.
Fortellingen i freskene
Keiser Konstantin den store lider av spedalskhet og får beskjed om at han bare kan bli frisk hvis han bader i blodet til uskyldige barn.
Men natten før han skal gjennomføre det, drømmer han at apostlene Peter og Paulus viser ham en annen vei: dåpen.
Konstantin lar seg døpe av pave Sylvester I, og blir straks frisk.
Dette er selvfølgelig ikke sant – historiske kilder viser at Konstantin ble døpt på dødsleiet, ikke i Roma og ikke av paven.
Et bilde sier mer enn tusen ord
Det mest slående bildet viser Konstantin i det han takker paven for helbredelsen – ved å overlate makten over hele verden til ham. En klar, visuell påstand om den katolske kirkens overlegenhet over verdslige makter.
Et lite kjent sted, men verdt hvert steg
Santi Quattro Coronati er sjelden nevnt i guidebøker, men besøket er virkelig en reise tilbake i tid. Med sine gamle murer, stille gårdsrom og fascinerende kunst er det en perfekt pause fra det hektiske Roma.
Bortgjemt like ved den majestetiske San Giovanni in Laterano-basilikaen finnes et av Romas mest fascinerende og hellige steder: Il Pontificio Santuario della Scala Santa. Her kan du vandre i fotsporene til historien, fra Kristi lidelser til pavens private kapell, og beundre unike kunstverk fra middelalderen. Bli med på en reise gjennom tro, kunst og tidløs skjønnhet!
Bygningen ligger rett ved San Giovanni in Laterano-basilikaen og ble bestilt av pave Sixtus V på slutten av 1500-tallet, i forbindelse med restaureringen av det gamle Lateranpalasset. Komplekset rommer blant annet: Scala Santa, Sancta Sanctorum og Triclinium Leoninum.
La Scala Santa – Den Hellige Trappen
Ifølge tradisjonen ble den hellige trappen fraktet fra Jerusalem til Roma i år 326 e.Kr. av den hellige Helena, mor til keiser Konstantin den store.
Trappen består av 28 marmotrinn og skal være den samme som Jesus gikk opp på den dagen han ble dømt av Pontius Pilatus. Opprinnelig var trappen plassert i Patriarchium, det gamle Lateranpalasset, som var pavens residens fra tidlig middelalder frem til renessansen.
Langs veggene finner vi vakre fresker som skildrer Kristi lidelser.
Sancta Sanctorum – Det aller helligste
På toppen av Scala Santa ligger Sancta Sanctorum, pavenes private kapell. Her oppbevares en rekke relikvier og kunstverk fra tidlig middelalder, som vitner om prakten til det gamle Lateranpalasset.
Blant de mest kjente elementene er:
Kristusbilde «acheropita» (ikke laget av menneskehånd): ifølge tradisjonen ble det malt av en engel. Det vi ser i dag er en reproduksjon på silke fra 1181.
Kosmatesk gulv: praktfull dekorasjon i typisk middelaldersk stil.
Relikvieskrin: inneholder en del av trikliniet hvor Kristus skal ha ligget under Det siste måltid.
Over inngangen finner vi inskripsjonen: «Non est in toto sanctior orbe locus» (Det finnes ikke noe helligere sted i verden enn dette.)
Triclinium Leoninum – Keiserens bankettsal
Triclinium Leoninum er det som er igjen av spisesalen i det gamle Lateranpalasset. Mosaikken ble bestilt av pave Leo III (795–816) i anledning kroningen av Karl den store som keiser av Det hellige romerske riket i år 800.
Selv om svært lite av den originale mosaikken er bevart på grunn av utallige restaureringer gjennom århundrene, er den fortsatt et viktig vitnesbyrd om Lateranpalassets storhet.
Mosaikken viser:
Til venstre: Kristus som gir sin makt til Peter og keiser Konstantin.
I midten: Kristus med apostlene (kun elleve apostler er avbildet).
Til høyre: Peter som overfører makten videre til pave Leo III og Karl den store.
