Lazio

ALLE TAR BILDET, MEN FÅ KJENNER HISTORIEN BAK.

De fleste som besøker Roma ender før eller senere opp med å stikke hånden inn i den berømte Bocca della Verità ved Basilica di Santa Maria in Cosmedin. Hvis man går forbi i løpet av dagen, ser man nesten alltid en lang kø av turister som venter på å ta det klassiske bildet. Men hva er egentlig historien bak Bocca della Verità? Hvor kommer denne merkelige legenden fra?

Legenden om løgnerne

Ifølge legenden skal Bocca della Verità kunne avsløre løgnere. Hvis man stikker hånden inn i gapet på skulpturen og er en løgner, risikerer man å få hånden kuttet av. Det finnes selvfølgelig ingen historiske bevis på at dette faktisk har skjedd, men i middelalderen trodde mange på historier om magiske eller “overnaturlige” objekter som kunne avsløre sannheten. Bocca della Verità ble derfor sett på som en slags middelaldersk løgndetektor.

Egentlig bare et gammelt romersk kumlokk

I virkeligheten var Bocca della Verità sannsynligvis et gammelt romersk kumlokk eller en del av et dreneringssystem fra antikkens Roma. Ansiktet på steinen forestiller trolig en elve- eller vanngud, kanskje Oceanus eller selve Tiberen. Og det gir egentlig mening. Dette området ligger nemlig rett ved elven Tiber, i den gamle delen av Roma som het Foro Boario, et område som i antikken var fullt av handel, dyr og markeder.

Filmen som gjorde Bocca della Verità verdensberømt

Selv om legenden er mye eldre, var det filmen Roman Holiday som gjorde denne attraksjonen kjent over hele verden. I filmen besøker Gregory Peck og Audrey Hepburn stedet sammen. Gregory Peck stikker hånden inn i Bocca della Verità og later plutselig som om hånden hans har blitt kappet av. Denne filmen ble ikonisk og gjorde både Bocca della Verità og den klassiske italienske Vespa-scooteren til symboler på det romantiske Roma fra 1950-tallet.

Hvordan er stedet i dag?

Bocca della Verità er fortsatt et av de mest populære stedene blant turister i Roma. Problemet er bare at køen ofte er lang midt på dagen. Og ærlig talt: Roma har altfor mye å by på til å bruke en time i kø for å ta ett bilde.

Mitt råd? Dra dit tidlig om morgenen. Hvis man kommer rundt klokken 08:00, er det ingen der. Samtidig får man oppleve en helt annen side av Roma – roligere, stillere og mye vakrere enn den kaotiske byen de fleste turister møter senere på dagen. Jeg pleier ofte å stå opp rundt seks om morgenen når jeg er i Roma. Da oppdager man en fantastisk by nesten uten turister. Jeg gjør sånn – dere får gjøre som dere vil.

En liten hemmelighet til slutt

Uansett vil jeg avsløre en liten hemmelighet. Sannheten om Bocca della Verità er at det ikke står noen bak og kutter av hånden din selv om du lyver masse. Men jeg må innrømme én ting: selv om jeg vet at det bare er en legende, er det fortsatt litt skummelt å stikke hånden inn…

Nyttige lenker

🏨 Finn hotell i Roma her

EN GRØNN OASE MIDT I ROMAS TRAFIKK.

Under mine vandringer i Roma kom jeg over et torg som mange kanskje ikke legger merke til ved første øyekast: Piazza Vittorio, i bydelen Esquilino.

Midt i trafikken og kaoset som ofte preger Roma, åpner det seg plutselig en helt annen verden. Torget fungerer som en grønn oase, med trær, stier og benker hvor det er mulig å trekke seg litt tilbake fra byens tempo.

Piazza Vittorio ble bygget på slutten av 1800-tallet, i en periode da Roma gjennomgikk store forandringer etter å ha blitt Italias hovedstad. Området Esquilino ble utviklet som en moderne bydel, og torget var en del av denne nye byplanen. Arbeidet startet i 1873, og i 1889 ble hagen åpnet for publikum.

Men det som gjør Piazza Vittorio spesielt, er det som skjuler seg inne i parken. Her finner man den såkalte Porta Magica– en mystisk portal fra 1600-tallet, dekket av symboler og inskripsjoner knyttet til alkymi. Den gir stedet en nesten uventet, litt hemmelig atmosfære.

Ikke langt unna ligger også restene av et gammelt romersk nymfeum, kjent som Trofei di Mario. De imponerende ruinene stammer fra antikken og gir en påminnelse om hvor mange lag av historie som finnes i Roma – ofte midt i hverdagslige omgivelser.

Blant trærne finner man også en elegant fontene som bidrar til den rolige stemningen i parken, langt fra byens mest turistiske områder.

Piazza Vittorio er kanskje ikke det første stedet man besøker i Roma, men nettopp derfor kan det være verdt et stopp. Her får man et lite pusterom – og et annet blikk på byen.

Nyttige lenker

🏨 Finn hotell i Roma her

LYSEKRONENES KIRKE PÅ CELIO-HØYDEN.

Basilikaen Santi Giovanni e Paolo ligger på Celio-høyden, et av de eldste og mest rolige områdene i Roma. Sammenlignet med mer kjente kirker eller er dette et sted som ofte overrasker nettopp fordi det er lite besøkt. Atmosfæren er stillferdig og nesten tidløs. Basilikaen er også kjent som «Lysekronenes kirke», et kallenavn som kommer av de store og imponerende lysekronene som preger interiøret og gir rommet et varmt og høytidelig uttrykk.

Litt historie

Kirken ble opprinnelig bygget på 300-tallet og regnes som en av de eldste kirkene i Roma. Den er viet til de hellige Johannes og Paulus, to romerske offiserer som ifølge tradisjonen ble henrettet for sin kristne tro under keiser Julian den Frafalne. Basilikaen ble reist over det som skal ha vært deres bolig. Under kirken finnes det fortsatt romerske hus og tidligkristne strukturer, som vitner om overgangen fra det hedenske Roma til den kristne byen.

Fasade og klokketårn

Basilikaens fasade er enkel og tilbakeholden, slik mange romerske kirker er, og gir lite hint om hva som venter inne. Det mest iøynefallende utvendige elementet er klokketårnet, som gir kirken en tydelig profil på Celio-høyden. Klokketårnet stammer fra middelalderen og har en slank form i teglstein som passer godt inn i det historiske bybildet. Sammen skaper fasaden og klokketårnet et diskret, men karakterfullt førsteinntrykk, typisk for Roma – en by der lag på lag av historie ofte skjuler seg bak en tilsynelatende enkel ytre form.

Kunstneriske detaljer og atmosfære

Basilikaen rommer flere kunstneriske elementer som bidrar til helhetsopplevelsen, selv om de ikke er umiddelbart iøynefallende. Her finnes middelalderske fresker fra 1100–1200-tallet, særlig i apsiden og i enkelte sidekapeller, som gir et innblikk i en mer symbolsk og nøktern romersk billedtradisjon. Samtidig viser basilikaen tydelige spor av senere perioder, spesielt renessansen og barokken.

Bak høyalteret finner man en stor freske malt i 1588 av Niccolò Circignani, kjent som Il Pomarancio, som fremstiller Kristus i herlighet omgitt av engler. Gulvet og noen arkitektoniske detaljer er dekorert i cosmatesk stil, med geometriske mosaikker typiske for middelalderens Roma. Alteret og de liturgiske møblene er enkle, men harmoniske, og understreker kirkens rolige og kontemplative atmosfære.

En populær kirke for bryllup i Roma

Basilikaen Santi Giovanni e Paolo er et godt eksempel på de mange skjulte perlene Roma har å by på. Her opplever man byen i et roligere tempo, langt fra folkemengdene. For meg har denne kirken også en personlig betydning, siden jeg og min kone giftet oss her i 2006. Det er et sted hvor historie, stillhet og atmosfære smelter sammen – og et besøk som gir en dypere forståelse av Roma utover de mest kjente severdighetene.

Nyttige lenker

📍 Google Maps

🌐 Offisiell side

🏨 Finn hotell i Roma her

NÅR HISTORIEN ER SKJULT I TRAFFIKKEN I ROMA.

Vi befinner oss ved basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma. De fleste kjenner kirken av navn, men nesten ingen legger merke til den store buede muren ved siden av. Den virker som et helt vanlig stykke av Aurelianmuren, midt i et område med tung trafikk, bilhorn, lyskryss og scootere.
Likevel er det få som vet at det nettopp her fant sted et av de mest intense slagene i de gotiske krigene mellom bysantinere og gotere. Den buede muren langs veien er Amfiteateret Castrense, opprinnelig en del av residensen til Helena, moren til keiser Konstantin, senere innlemmet i murene på 300 e.Kr.

I dag finnes det en stille hage bak muren, stelt av munkene. Men rundt år 500 e.Kr. utspilte det seg et helt annet bilde her – langt mørkere og mer dramatisk. Den italienske halvøya opplevde en av sine mørkeste perioder: uendelige kriger, hærtog som kom og gikk, hungersnød, pest og ødeleggelser. Roma var utmattet etter år med konflikt, og hvert nytt angrep virket som enda en belastning for keiserriket som allerede lå på dødsleiet, men som likevel nektet å gi opp.

Utenfor murene presset østgoterne, et germansk folk som hadde invadert keiserriket. Innenfor murene var bysantinerne, ledet av general Belisarius, fast bestemt på å holde byen etter gjenerobringen som keiser Justinian – styrende fra Konstantinopel – hadde beordret. Matmangel var stor, vannet var knapt, og sykdommene spredte seg. Og nettopp her, ved Amfiteater Castrense, gjennomførte ostrogoterne et av sine hardeste angrep. På innsiden forsvarte bysantinerne seg med det de hadde: piler, steiner, improviserte kastemaskiner.

Til slutt ble angrepet slått tilbake, og goterne led store tap. Det er slående å tenke på at alt dette skjedde akkurat der hvor det i dag kjører busser, biler og folk haster til jobben. Et ganske anonymt punkt, men med en stor historisk betydning. Og det er nettopp dette som gjør Roma så spesiell: hver eneste meter av byen bærer spor av historien.

Nyttige lenker

📍 Google Maps

🏨 Finn hotell i Roma her

MYE MER ENN BARE «BOCCA DELLA VERITÀ».

På en av mine vandringer i Roma, mellom Tiberelven og Circus Maximus, kom jeg over en kirke som mange tror de kjenner… uten egentlig å ha lagt merke til den: Basilikaen Santa Maria in Cosmedin. Folk står i kø ved den berømte Bocca della Verità: en hånd inn, et nervøst smil, et bilde, og så videre. Samtidig er det nesten ingen som bryr seg om kirken rett bak.

Og det er egentlig helt fint. Mindre støy, mer ro – for det gir muligheten til å beundre dette lille smykket som har stått urørt gjennom tidene. For Santa Maria in Cosmedin er en av de få kirkene i Roma som fortsatt ser ut omtrent slik den gjorde i middelalderen – uten barokke utsmykninger eller senere endringer. En stille, tidløs kirke der middelalderens Roma fortsatt lever.

Litt historie

Kirkens opprinnelse går tilbake til 500 e. Kr., men bygningen slik den står i dag, stammer fra 1200-tallet. Siden den gang har den vært knyttet til den melkittisk-gresk-katolske tradisjonen, og inne merkes den litt østlige stemningen, med ikonostase og detaljer som minner om ortodokse kirker. Et snev av Østen midt i Roma – urørt gjennom århundrene.

Et romansk smykke

Utenfra er alt enkelt og solid: murstein, gjenbrukte romerske søyler og et av byens vakreste romanske klokketårn. Alt er stramt, rolig og nesten strengt. Interiøret følger den samme nøkterne stilen som kjennetegner romansk arkitektur: tre skip, rader av søyler – alle forskjellige – og et cosmatesk gulv som er et av kirkens vakreste elementer.

Detaljer som forteller

Gjenbrukte kapiteler fra antikke bygninger, en vakker ikonostase i marmor og middelalderske fresker i apsisen forteller om århundrer med tro og håndverk. Små mosaikker i gull og stein dukker opp her og der, som diskrete spor av glans fra en tid da alt ble laget for å vare.

Overraskelsen: Sankt Valentin

Ja, den Valentin. Rettere sagt: en av de to. I kristen tradisjon finnes det to helgener med det navnet, og Roma og Terni deler historien om kjærlighetens helgen. Her oppbevares et kranium som tradisjonen knytter til Sankt Valentin – kanskje ikke særlig romantisk, men helt i tråd med katolsk tradisjon.

Bocca della Verità

Utenfor står selvfølgelig Bocca della Verità. En ikon lenge før sosiale medier. Ifølge legenden mister den som lyver hånden hvis den stikker den inn i munnen – men så langt har ingen mistet noe. Hver dag står hundrevis av turister i kø for å ta det berømte bildet med hånda inn i gapet på steinansiktet.

Krypten

Under kirken finnes en liten krypt – den eldste og mest opprinnelige delen av kirken, med røtter fra den tidligkristne perioden. Enkel, rå og nesten urørt. Hvelv, murstein, total stillhet. Ikke stor, men stemningsfull. Her kan man kjenne århundrene i veggene.

Hvorfor stoppe her

I Roma løper de fleste for å se de store barokke kirkene eller monumentene fra antikkens tid. Det er helt greit – for all del. Men det finnes også et skjult Roma, lite kjent og ofte undervurdert: middelalderens Roma. Og denne kirken er et av de mest autentiske eksemplene – nøktern, stille og nesten urørt gjennom århundrene.

Et lite stopp her er verdt tiden. Bildet med Bocca della Verità tas gjerne – men etterpå er det fint å gå inn, sette seg ned og la Santa Maria in Cosmedin gjøre sitt – i stillhet.

Nyttige lenker

🏨 Finn hotell i Roma her

DEN «KJØLIGE» BADEBYEN NÆR ROMA.

Mange nordmenn drømmer om ferie i Italia, men bekymrer seg for varmen. Tror du det eller ei: det finnes faktisk en badeby nord for Roma der temperaturene om sommeren som regel er fem grader lavere enn i hovedstaden – Santa Marinella. Jeg reiser hit hver sommer selv, og jeg trives utrolig godt i Santa Marinella – stedet har en helt spesiell stemning og føles som en liten oase nær storbyen.

Her blåser det ofte en frisk vind, og også derfor er området populært blant vindsurfere. Sjøvannet er krystallklart og atmosfæren er rolig og avslappet. Det finnes kun én hovedstrand med sand, ellers er stedet preget av stein og klipper, perfekt for dem som liker å bade fra svaberg og hoppe rett i det dype vannet.

Santa Marinella er en koselig og familievennlig by med alt man trenger i ferien – restauranter, barer, butikker og et livlig sentrum med en fin promenade. Byen har også meget gode togforbindelser til Roma (ca. én time) og videre nordover mot Toscana – til byer som Grosseto, Livorno og Pisa. Perfekt for en dagstur til Toscana, hvis man vil oppleve litt mer av Italia uten å bytte hotell.

Ikke langt unna ligger Santa Severa, med sin imponerende middelalderborg ved havet, og Civitavecchia, den historiske havnebyen. Hele området er rikt på romerske og etruskiske arkeologiske steder, og i innlandet finnes mange sjarmerende landsbyer som er verdt et besøk – blant dem Tolfa, hvor en gruppe nordmenn har kjøpt et gammelt kloster og gjort det om til et kulturelt møte- og kunstsenter.

Kort sagt: hvis varmen i Italia om sommeren er litt for mye for deg og du ønsker et rolig feriemål med mange fine steder å utforske i nærheten, er Santa Marinella det perfekte valget! Ikke rart at stadig flere nordmenn velger denne lille perlen som sitt favorittreisemål hver sommer – “ La perla del Tirreno”, som italienerne selv kaller den.

Nyttige lenker