NÅR HISTORIEN ER SKJULT I TRAFFIKKEN I ROMA.
Vi befinner oss ved basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma. De fleste kjenner kirken av navn, men nesten ingen legger merke til den store buede muren ved siden av. Den virker som et helt vanlig stykke av Aurelianmuren, midt i et område med tung trafikk, bilhorn, lyskryss og scootere.
Likevel er det få som vet at det nettopp her fant sted et av de mest intense slagene i de gotiske krigene mellom bysantinere og gotere. Den buede muren langs veien er Amfiteateret Castrense, opprinnelig en del av residensen til Helena, moren til keiser Konstantin, senere innlemmet i murene på 300 e.Kr.
I dag finnes det en stille hage bak muren, stelt av munkene. Men rundt år 500 e.Kr. utspilte det seg et helt annet bilde her – langt mørkere og mer dramatisk. Den italienske halvøya opplevde en av sine mørkeste perioder: uendelige kriger, hærtog som kom og gikk, hungersnød, pest og ødeleggelser. Roma var utmattet etter år med konflikt, og hvert nytt angrep virket som enda en belastning for keiserriket som allerede lå på dødsleiet, men som likevel nektet å gi opp.
Utenfor murene presset østgoterne, et germansk folk som hadde invadert keiserriket. Innenfor murene var bysantinerne, ledet av general Belisarius, fast bestemt på å holde byen etter gjenerobringen som keiser Justinian – styrende fra Konstantinopel – hadde beordret. Matmangel var stor, vannet var knapt, og sykdommene spredte seg. Og nettopp her, ved Amfiteater Castrense, gjennomførte ostrogoterne et av sine hardeste angrep. På innsiden forsvarte bysantinerne seg med det de hadde: piler, steiner, improviserte kastemaskiner.
Til slutt ble angrepet slått tilbake, og goterne led store tap. Det er slående å tenke på at alt dette skjedde akkurat der hvor det i dag kjører busser, biler og folk haster til jobben. Et ganske anonymt punkt, men med en stor historisk betydning. Og det er nettopp dette som gjør Roma så spesiell: hver eneste meter av byen bærer spor av historien.
