DERFOR ER PASTA SÅ VIKTIG FOR ITALIENERE.
I utlandet tenker man ofte at pasta bare er én av mange italienske retter. Noe raskt, godt og billig. I Italia er pasta derimot mye mer enn det: den er et ekte nasjonalt symbol. Det handler ikke bare om matlaging. Pasta forteller noe om italiensk kultur: tradisjon, «la famiglia» og daglige vaner. Den forteller om søndagsbordet, om mamma … kort sagt: for italienere betyr det å snakke om pasta å snakke om hjemmet.
I et land der alt kan forandre seg fra region til region — dialekter, retter og tradisjoner — er pasta ett av få elementer som virkelig binder alle sammen. Fra Piemonte i nord til Sicilia i sør spises den hver dag, i mange forskjellige former: spaghetti, penne, fusilli, orecchiette, rigatoni. Formen forandrer seg, sausen forandrer seg, men ideen er alltid den samme.
Og dette er egentlig litt morsomt, fordi vi italienere ofte er ganske kritiske til hverandre og ikke alltid tåler hverandre så godt. Milanere kritiserer romere, romere kritiserer napolitanere, napolitanere kritiserer … litt alle. Men foran en tallerken pasta skjer det noe magisk: plutselig blir vi alle brødre.
Pasta er nemlig en alvorlig sak for oss. Det holder ikke bare å lage den: den må tilberedes på riktig måte. Vannet må saltes riktig, og pastaen må være al dente. Hvis den er for mye kokt, er det en liten tragedie. Men det stopper ikke der. Spaghetti skal være hele: de skal ikke knekkes før de legges i gryten. Sakrilegium! Når de først er servert på tallerkenen, må de selvfølgelig ikke kuttes med kniv. Og vær også forsiktig med ost: den passer ikke overalt og den skal ikke brukes på enhver saus.
Det er derfor ikke overraskende at italienere ser på italienske restauranter i utlandet som små kulturelle ambassader. Og du kan sikkert forestille deg hva som skjer hvis pastaen der ikke er laget etter alle kunstens regler. Da snakker vi nesten om en nasjonal fornærmelse. Mer enn en kulinarisk feil: en liten diplomatiskkrise.
Pasta spiller også en ganske stor rolle i kjærlighetslivet. Når en gutt inviterer en jente hjem til moren sin for å spise hjemmelaget pasta, er budskapet ganske klart: intensjonene er seriøse. Hvis invitasjonen i tillegg gjelder søndagslunsj, med hele familien rundt bordet, er vi praktisk talt allerede et skritt fra alteret.
Alt dette forklarer hvorfor italiensk matkultur har blitt anerkjent som en del av UNESCOs immaterielle kulturarv. Det handler ikke bare om oppskrifter. Bak en enkel pastarett finnes det nesten hellige ritualer, familietradisjoner som går i arv fra generasjon til generasjon. For dem som ikke er italienske kan dette virke litt overdrevet. Men for oss er det helt normalt. Til syvende og sist er pasta ikke bare mat: det er identitet, kultur …og kjærlighet.
