
MYE MER ENN BARE «BOCCA DELLA VERITÀ».
På en av mine vandringer i Roma, mellom Tiberelven og Circus Maximus, kom jeg over en kirke som mange tror de kjenner… uten egentlig å ha lagt merke til den: Basilikaen Santa Maria in Cosmedin. Folk står i kø ved den berømte Bocca della Verità: en hånd inn, et nervøst smil, et bilde, og så videre. Samtidig er det nesten ingen som bryr seg om kirken rett bak.

Og det er egentlig helt fint. Mindre støy, mer ro – for det gir muligheten til å beundre dette lille smykket som har stått urørt gjennom tidene. For Santa Maria in Cosmedin er en av de få kirkene i Roma som fortsatt ser ut omtrent slik den gjorde i middelalderen – uten barokke utsmykninger eller senere endringer. En stille, tidløs kirke der middelalderens Roma fortsatt lever.
Litt historie

Kirkens opprinnelse går tilbake til 500 e. Kr., men bygningen slik den står i dag, stammer fra 1200-tallet. Siden den gang har den vært knyttet til den melkittisk-gresk-katolske tradisjonen, og inne merkes den litt østlige stemningen, med ikonostase og detaljer som minner om ortodokse kirker. Et snev av Østen midt i Roma – urørt gjennom århundrene.
Et romansk smykke

Utenfra er alt enkelt og solid: murstein, gjenbrukte romerske søyler og et av byens vakreste romanske klokketårn. Alt er stramt, rolig og nesten strengt. Interiøret følger den samme nøkterne stilen som kjennetegner romansk arkitektur: tre skip, rader av søyler – alle forskjellige – og et cosmatesk gulv som er et av kirkens vakreste elementer.
Detaljer som forteller

Gjenbrukte kapiteler fra antikke bygninger, en vakker ikonostase i marmor og middelalderske fresker i apsisen forteller om århundrer med tro og håndverk. Små mosaikker i gull og stein dukker opp her og der, som diskrete spor av glans fra en tid da alt ble laget for å vare.
Overraskelsen: Sankt Valentin

Ja, den Valentin. Rettere sagt: en av de to. I kristen tradisjon finnes det to helgener med det navnet, og Roma og Terni deler historien om kjærlighetens helgen. Her oppbevares et kranium som tradisjonen knytter til Sankt Valentin – kanskje ikke særlig romantisk, men helt i tråd med katolsk tradisjon.
Bocca della Verità

Utenfor står selvfølgelig Bocca della Verità. En ikon lenge før sosiale medier. Ifølge legenden mister den som lyver hånden hvis den stikker den inn i munnen – men så langt har ingen mistet noe. Hver dag står hundrevis av turister i kø for å ta det berømte bildet med hånda inn i gapet på steinansiktet.
Krypten

Under kirken finnes en liten krypt – den eldste og mest opprinnelige delen av kirken, med røtter fra den tidligkristne perioden. Enkel, rå og nesten urørt. Hvelv, murstein, total stillhet. Ikke stor, men stemningsfull. Her kan man kjenne århundrene i veggene.
Hvorfor stoppe her

I Roma løper de fleste for å se de store barokke kirkene eller monumentene fra antikkens tid. Det er helt greit – for all del. Men det finnes også et skjult Roma, lite kjent og ofte undervurdert: middelalderens Roma. Og denne kirken er et av de mest autentiske eksemplene – nøktern, stille og nesten urørt gjennom århundrene.

Et lite stopp her er verdt tiden. Bildet med Bocca della Verità tas gjerne – men etterpå er det fint å gå inn, sette seg ned og la Santa Maria in Cosmedin gjøre sitt – i stillhet.


