Umbria

Basilikaen som forandret både tro og kunst.

Assisi er en by som ligger på to høyder. På den øvre høyden finner man i dag Piazza del Comune, hjertet av den romerske kolonien Assisium. Her står fortsatt fasaden til Minervatempelet, som i løpet av århundrene ble omgjort til en kirke, i dag viet til Santa Maria sopra Minerva. Resten av den romerske byen er nesten usynlig, men i undergrunnen kan man besøke forumet.

Går man ned gjennom middelalderens smug, kommer man til den andre høyden, dominert av den store plassen foran Basilica di San Francesco. Vanligvis går man ikke inn gjennom hovedporten til den øvre basilikaen, men starter besøket i den nedre basilikaen, som var den første som ble bygget rett etter Frans’ død. Her forandrer stemningen seg straks: fra en livlig og lys by går man inn i et stille og samlet rom.

Jordskjelvet og gjenoppbyggingen

Foto: Caba2011, via Wikimedia Commons – CC BY-SA 4.0

Assisi ble hardt rammet av jordskjelvet i 1997, men er gjenoppbygd med stor omsorg. Når man vandrer i gatene i dag, kan man fortsatt forestille seg tiden da Frans og Klara levde her på 1200-tallet. Jordskjelvet huskes særlig for de dramatiske bildene av hvelvet som kollapset i den øvre basilikaen. I årevis arbeidet man som med et puslespill: tusenvis av fragmenter ble satt sammen igjen, og i dag kan freskene oppleves i sin prakt.

Fra helvete til paradishøyde

Basilikaen ble ønsket av pave Gregor IX i 1228, bare to år etter kanoniseringen av Frans. Stedet der den ble reist hadde tidligere et dystert navn, “Colle dell’Inferno” – Helvetes høyde – brukt til gravlegging av forbrytere. Etter Frans’ gravlegging ble navnet endret til “Colle del Paradiso”, Paradishøyden. Opprinnelig var planen en enkel, fattig kirke i tråd med den franciskanske ånden. Men prosjektet vokste raskt og ble til et dobbelt bygg: den nedre og den øvre basilikaen.

Den nedre basilikaen og Cimabue

Foto: jose Luiz Bernardes Ribeiro, via Wikimedia Commons, lisens CC BY-SA 4.0

Store malere fra 1200-tallet arbeidet her. Cimabue malte i den nedre basilikaen en uvanlig “Maestà”, der Jomfruen sitter på en trone i trekvart profil – en helt ny løsning i forhold til den bysantinske tradisjonen. Han etterlot seg også spor i den øvre basilikaen, hvor freskene dessverre ble skadet over tid. Blant de mest intense motivene er Korsfestelsen: Kristus bøyer kroppen under sin egen vekt, omgitt av engler og helgener med uttrykk av en smerte som aldri før var blitt vist i kunsten.

Den øvre basilikaen og Giotto

I den øvre basilikaen finner vi også den berømte serien med 28 episoder fra Frans’ liv, malt av Giotto og hans verksted. Her endrer kunsten ansikt: bygninger og arkitektur i bakgrunnen skaper for første gang en realistisk romfølelse, et tidlig forsøk på perspektiv som peker frem mot renessansen. Episodene viser Frans som deler kappen sin med en fattig mann, julefeiringen i Greccio, prekenen til fuglene og mottakelsen av stigmatene. Det er en fortelling som forener religion, hverdagsliv og kunstnerisk revolusjon.

Et unikt sted i Italias kunst og åndshistorie

Å komme inn i basilikaen er ikke bare å besøke en kirke: det er en opplevelse som inviterer til stillhet og respekt. Selv de som ikke er troende blir berørt av stedets storhet og unike atmosfære. Nettopp derfor regnes Basilica di San Francesco som et av de viktigste stedene i Italias kunst- og åndshistorie.

Nyttige lenker

📍 Google Maps
🌐 Offisielt nettsted