LYKKE OG ITALIENSK KULTUR.
Det er lett å si pizza. Men hvorfor spiser italienere pizza så ofte? Selvsagt fordi pizza er fantastisk godt. Men det er ikke bare derfor. I Italia er pizza nesten et sosialt ritual, litt som espresso på bar eller gelato om sommeren. Man går på pizzeria for å være sammen, prate litt og tilbringe en hyggelig kveld uten altfor mye styr. Og pizza har også en annen stor fordel: den er forholdsvis billig. I Italia har praktisk talt alle råd til å gå og spise pizza, fra studenter til pensjonister, til og med hjemløse. Kanskje er det også derfor pizzeriaene alltid er fulle. Hvis det var opp til meg, kunne jeg spist pizza hver eneste dag. Hvis jeg ikke gjør det, er det bare fordi man i en viss alder også må vise litt medlidenhet med den menneskelige skrotten man går rundt med.
Napoli – pizzaens hovedstad
Det må også sies: det finnes pizza og pizza. Pizza spises over hele Italia, men hver by har sin egen variant. I Roma er pizzaen gjerne tynn og sprø. I Liguria lager de den ofte litt tykkere. I Milano vet jeg ærlig talt ikke, for da jeg var der spiste jeg mest risotto og ikke pizza. Men én ting må innrømmes: den beste pizzaen jeg noen gang har spist var i Napoli. For mange år siden tok jeg og kona mi toget dit med ett mål: å spise ekte napolitansk pizza. Vi bestilte to margherita, tok den første biten – og så ble det helt stille. Fra den dagen sammenligner jeg automatisk alle pizzaer med den første margheritaen jeg spiste i Napoli.
Legenden om pizza Margherita
Historien om pizza Margherita er en av de mest kjente matlegendene i Italia. Det fortelles at dronning Margherita av Savoia besøkte Napoli i 1889 sammen med kong Umberto I. Der ønsket hun å smake den berømte napolitanske pizzaen, som på den tiden hovedsakelig ble sett på som mat for vanlige folk. En pizzabaker ved navn Raffaele Esposito laget tre forskjellige pizzaer til dronningen. Favoritten hennes var pizzaen med tomat, mozzarella og basilikum – fargene i det italienske flagget: rødt, hvitt og grønt. Ifølge tradisjonen fikk denne pizzaen navnet «Margherita». Om historien er helt sann vet ingen, men den har i hvert fall blitt en viktig del av italiensk matkultur.
Hva er en god pizza for en italiener?
Kanskje har ting forandret seg litt, for i dag finner man også gode italienske pizzaer i Norge. Men jeg har ofte fått inntrykk av at kvaliteten her vurderes ut fra hvor mye som ligger oppå pizzaen. Jo flere ingredienser, jo bedre pizza – og jo dyrere. Jeg har spist mange slike pizzaer på Peppes og andre steder. Gode kanskje, men etterpå føles det ofte som om magen skal eksplodere. For oss italienere er det annerledes. Det viktigste er deigen. Selv en enkel pizza med tomat og mozzarella kan være fantastisk hvis deigen er lett, godt hevet, laget av en dyktig «pizzaiolo».
Pizzaen italienere hater mest
I dag, med masseturismen, spesielt i de store italienske byene, kan man finne ganske merkelige pizzaer. Blant disse finnes selvfølgelig også den beryktede pizzaen med ananas. La oss derfor slå fast én ting med en gang: for mange italienere er pizza med ananas omtrent som ketchup på pasta. Altså en fornærmelse. Jeg vet at dette kan være vanskelig for nordmenn å forstå. Og ærlig talt er det ikke så lett for meg å forklare heller. Hvorfor irriterer det meg så mye? Jeg har brukt mange søvnløse netter på å finne svaret på dette store filosofiske spørsmålet: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvorfor skulle noen finne på å legge ananas på pizza? Til slutt tror jeg kanskje at jeg har funnet forklaringen. For oss italienere er pizza et nasjonalt symbol, litt som flagget. Og ingen ville vel likt å se ananas oppå flagget til sitt eget land. Og sannheten er også at når det gjelder mat, blir italienere utrolig nasjonalistiske.
Pizza og lykke
For å oppsummere: for å lage en god italiensk pizza trengs det en god deig, kvalitetsingredienser, vedfyrt ovn og selvfølgelig pizzabakerens erfaring. Men kanskje finnes det også en hemmelig ingrediens, den viktigste av alle: kjærlighet. Ja, jeg vet, det høres ut som en litt klissete italiensk reklame. Men jeg tror faktisk det er sant. Pizza er en av de tingene som automatisk setter folk i godt humør. Når jeg tenker meg om, tror jeg aldri i mitt liv at jeg har sett en sint person spise pizza. Kanskje fordi pizza, innerst inne, er synonymt med lykke.
