KORT HISTORIE OM DET ITALIENSKE SPRÅKET

HVA ER EGENTLIG DET ITALIENSKE SPRÅKET?

Det italienske språket er, av kulturelle årsaker, et av de mest studerte språkene i verden.
Men hva er egentlig italiensk? Hvor kommer det fra? Hva er dets opprinnelse?

I denne artikkelen vil jeg forklare hva det italienske språket er.

Et språk født av historiske forvandlinger

Italiensk er et romansk språk, det vil si et språk som stammer fra latin, utviklet gjennom de historiske og politiske endringene som har preget den italienske halvøya i århundrer.

Med Romerrikets fall ble Italia i århundrer invadert av mange forskjellige folkeslag, blant annet slaver, arabere, bysantinere – men først og fremst germanske folk. Over tid, takket være integreringen av disse folkene, utviklet latinen seg til de første såkalte «neo-italienske» språkene: vulgærlatin og et utall dialekter.

Litteraturen og det toskanske språket

I senmiddelalderen, særlig i Toscana, begynte forfattere å skrive poesi og prosa på vulgærlatin. De mest kjente blant dem er Dante Alighieri, Francesco Petrarca og Giovanni Boccaccio.
Den politiske oppdelingen av Italia, med stadige kriger mellom bystatene, gjorde det imidlertid vanskelig å etablere et felles språk.

Samlingen av Italia og språklig enhet

Under renessansen og den tidlig moderne tid ble Italia okkupert av stormakter som Frankrike, Spania og Østerrike. Halvøya forble delt i småstater, hver med egne språk, lover og skikker.

Først på 1800-tallet bestemte italienerne seg for å danne en selvstendig nasjon. Etter mange års kamper ble Italia endelig samlet i 1871. Men på tross av geografisk enhet var språket fortsatt splittet.

Fra dialekter til et felles språk

For å forene folket innførte staten italiensk som nasjonalt språk, hovedsakelig basert på toskansk.
Det tok imidlertid lang tid før dette språket ble dagligdags for folk flest. Først etter 1950-tallet, takket være økonomisk vekst, utdanning og massemedier som radio og TV, begynte hele befolkningen å bruke italiensk i hverdagen.